Ubesvarte spørsmål?

Hvorfor finnes ondskap og lidelse?

I all tid har man fundert over hvorfor det finnes ondskap og lidelse i verden hvis Gud eksisterer. Man skulle tro at hvis Gud finnes, ville Han ha fjernet alt ondt, eller hva?

Hvorfor tillater Gud lidelse?

Opp gjennom historien har menneskeheten undret seg over dette spørsmålet. Den vanlige påstanden er at hvis det finnes en aldeles god, allvitende og allmektig Gud, ville det ikke være noe ondskap eller lidelse i verden. Død, sykdom, alderdom, jordskjelv, vulkanutbrudd og sult ville ikke vært en del av livsligningen. Dette er et følelsesladd forsøk på å argumentere for at Gud ikke finnes. Ingen logisk eller rasjonell tankegang ville fremmet et slikt spørsmål. Argumentene for Guds eksistens er bl.a. basert på at den aller beste forklaringen på universets opphav og den perfekte kombinasjonen av alt som må til for at universet og alt liv skal kunne eksistere, er at det må være en allmektig og selvforsynt skaper som ikke er bundet av tid eller rom. Du kan lese «Finnes det en Gud?» om du har tvil om dette emnet. Dette følelses-argumentet om at Gud ikke kan eksistere fordi det finnes ondskap og lidelse i verden, er ikke et reelt argument fordi det at Gud eksisterer er basert på rasjonelle argumenter, og ikke følelser slik dette argumentet er. Det eneste fornuftige man kan gjøre er å anerkjenne at Gud finnes og deretter spørre om hvorfor Gud tillater ondskap eller lidelse å finne sted.

Guds visdom er overlegen

For å forstå hvorfor Gud tillater ondskap eller lidelse å forekomme, er det aller første vi må gjøre å påminne oss selv om at vårt intellekt er begrenset og Guds visdom er overlegen vår lille begrensede evne til å forstå. Bare fordi du muligens til nå, ikke har sett visdommen, betyr ikke det at den ikke er der.

Ondskap skyldes fravær av å følge Guds veiledning

Når du leser om meningen med livet vil du innse at Gud har skapt oss med en hensikt og gitt oss en veiledning for hvordan vi bør leve, være mot andre og styre våre samfunn. Mye av ondskapen og lidelsen som finner sted i verden er fordi folk, både på individuelt og kollektivt nivå, ikke følger Guds veiledning. Om Guds veiledning blir implementert i verden, vil lidelse som fattigdom, sult og urett, bli utryddet eller minimalisert, alt avhengig av til hvilken grad vi følger veiledningen.

Hvor mye innblanding vil du ha?

Igjen kan noen spørre om hvorfor Gud ikke bare fjerner all ondskap og lidelse når Han er allmektig. For Gud å påtvinge menneskeheten å følge Hans veiledning vil være i strid med at vi skal ha fri vilje. Vi kan ikke bli tvunget til å følge Guds veiledning og samtidig nyte friheten som vi har. I tillegg kan man spørre om hvor mye innblanding fra Gud er det man egentlig ønsker? Hvis det er noen som sulter i et land, skal Gud skape mat til dem? Hvis en person faller ned fra en stige mens han vasker vinduene høyt oppe på en høy bygning, skal Gud skape en trampoline på bakken slik at han lander på den? Hvis en mann tråkker på et bananskall og snubler, skal Gud skape en pute under han for å dempe fallet? Hvis noen faller ned fra en sykkel, skal Gud skape en madrass under han som han kan falle på? Hvorfor ikke bare gjøre alle mennesker udødelige? Tenk om alle mennesker var udødelige fra universets opphav. Det ville ikke en gang ha vært plass til å bevege seg på denne kloden. Døden er en del av livet, og mennesker vil alltid oppleve døden som en form for lidelse når den inntreffer ens kjære.

Livet er en test

Det som skiller mennesket fra dyr, insekter, planter og livløse gjenstander, er menneskets intellekt og evne til å ta frie valg. Vi er blitt gitt evnen til å velge å underordne oss Guds vilje, eller forkaste Guds vilje. Således vil vi også holdes ansvarlig for våre valg, i motsetning til de skapninger som ikke er i stand til å skille rett fra galt, eller med instinkt bare gjør det Skaperen vil. Siden Gud har gitt oss denne evnen blir livet på en måte en test for oss: Kommer vi til å oppfylle meningen med vår eksistens eller kommer vi til å feile? For å forstå hvorfor Gud tillater lidelse å forekomme må vi forstå hva som er meningen med livet og hva Gud vil vi skal gjøre. Det kan være at Gud ønsker å teste oss på forskjellige måter for å se om vi oppfyller hensikten med vår eksistens. Det at ens kjære dør, er med på å forme et menneske og tester menneskets evne til å ha tålmodighet i harde tider. Det kan være med på å gjøre et menneske selvstendig på mange måter. En person som mister sine foreldre vil kunne utvikle seg til å bli en mer ansvarlig person som gjør personen bedre i stand til å ta vare på sin familie. Det å miste sine kjære kan få en person til å innse hvor mye dette livet virkelig er verdt. Om ingen noen sinne døde, opplevde sykdom eller andre vanskeligheter, ville vi heller ikke lært å sette pris på livet i seg selv og dets gleder, som er en enorm velsignelse fra Gud. Resultatet av det kunne vært at man ble utakknemlig overfor sin Herre. Når naturkatastrofer oppstår i verden, fungerer de som en påminnelse for resten av verden om at vi alle skal dø og at vi bør bruke tiden fornuftig ved å gjøre det vi er skapt for å gjøre. Slike katastrofer vekker også godhet i mennesker rundt oss. For at egenskapene av godhet, barmhjertighet og medlidenhet skal kunne manifesteres hos mennesker, er det ofte fordelaktig med slike katastrofer som kan bringe frem det gode i mennesket. Hvordan kan man verdsette godhet hvis man ikke har motgang å sammenligne med? Ville det vært mulig å verdsette god helse hvis sykdom ikke fant sted? Guds visdom med å tillate det mange oppfatter som lidelse eller ondskap kan forstås ved å forstå at Gud tester mennesker. Han tester dem ved å se om de er gode eller onde – om de adlyder Gud eller ikke, om de har medlidenhet eller ikke, om de har tålmodighet eller ikke, om de holder fast ved troen på Gud eller ikke – når vanskelige situasjoner oppstår i livet.

Lidelsen medfører godt

Som regel er det man opplever av ondskap eller lidelse i livet, unntaket og ikke regelen. Selv de med kroniske sykdommer, opplever sykdommene som regel i mindre skala enn de andre fungerende funksjonene i kroppen. Hos folk flest er sykdom relativt kortvarig eller i mindre omfang i forhold til god helse. Det samme er jordskjelv i forhold til jordens alder og størrelse. I noen tilfeller fører for eksempel sykdom til forsterket immunforsvar, jordskjelv letter på innestengt trykk i jorden og vulkaner spyr ut mineraler som fører til fruktbar jord for landbruk. Et gammelt visdomsord sier: «Av slangenes gift kommer motgiften.»

Det sies at ondskapen i verden er som skyggelagte områder i et maleri; kommer man nærme vil man se dem som feil, men hvis man trekker seg tilbake og ser fra avstand, vil man oppdage at de skyggelagte områdene er nødvendig for å oppfylle en estetisk funksjon i kunstverket.

Det som oppfattes som ondskap eller lidelse kan også være bra for andre. Hvis det for eksempel ikke fantes mennesker i vanskelige situasjoner, hvordan kunne medlidenhet blitt manifestert hos mennesket? På samme måte; som følge av tsunamien var menneskeheten på sitt aller beste og viste gavmildhet og støtte ved å sende inn medisinsk hjelp, mat, økonomisk bistand osv. Slik gjorde en negativ hendelse det mulig for det positive å komme til syne.

Hvorfor må noen lide for at Gud skal teste oss?

Når det gjelder tsunamier o.l., kan det virke urettferdig for de som mister sine liv. Det skyldes at vi dømmer hva som er negativt og positivt basert på denne verden, og forsømmer livet etter døden. Det er mulig at en person som gjennomgikk motgang i denne verden, belønnes med noe langt bedre av Gud. Det vil man innse når man forstår meningen med livet. Alle mennesker skal dø uansett, men de dør på forskjellige måter. Hvis for eksempel Gud tester et ektepar ved at deres barn dør i en tidlig alder vil man kanskje tenke at barnet ikke har gjort noe galt for å fortjene å dø. Faktumet er at alle skal dø før eller siden, og ingen av oss har gjort oss fortjent til liv! Det at Gud har velsignet oss med liv er en gave fra Ham, og det er Han som gir av Sin barmhjertighet til den grad Han ønsker å gi. Når han gir kortere liv til noen enn andre, er det visdom i det. For alt du vet kan denne verden kun være et midlertidig sted på vei til et bedre sted for de som er gode, og et barn er ikke ondt ved sin natur. Så det kan være at Gud ønsker å gi barnet et bedre sted å være enn denne jorden, og foreldrene ønsker Han å teste for å se om de også er verdige dette bedre stedet. Hvordan foreldrene reagerer ved et slikt tap er en stor test for dem. Henvender de seg til Gud og har tålmodighet, eller klandrer de Gud og avviser Ham? Om de søker tilflukt hos Gud og har tålmodighet, blir dette tapet noe som bringer dem nærmere Gud og gjør dem mer verdig Guds belønning.

Tilstedeværelse av umotivert/ren ondskap?

Ondskap finnes, men ikke umotivert eller ren ondskap, da det er basert på menneskelig subjektivitet. Den som nekter Guds eksistens fordi det finnes ondskap står overfor et dilemma, da Gud er nødvendig som et logisk grunnlag for et objektivt perspektiv på godt og ondt. Enten må man akseptere Guds eksistens og forholde seg til Guds definisjon av godt og ondt, eller avvise Gud og samtidig avvise eksistensen av ondskap fordi uten Gud finnes ingen objektiv definisjon av hva som virkelig er ondt. Uten Gud er disse begrepene relative, da det ikke er noe begrepsmessig anker, bortsett fra Gud selv, som overvinner spørsmålet om menneskelig subjektivitet. Derfor kan det hevdes at:

  1. Hvis Gud ikke eksisterte, ville ikke objektive moralske verdier eksistere.
  2. En viss form for ondskap eksisterer.
  3. Derfor eksisterer objektive moralske verdier, og derfor eksisterer Gud.

I fravær av Gud er det bare to mulige alternativer for hvordan vi forstår hva som er godt eller ondt: sosialt press og evolusjon. Men begge disse alternativene hevder at vår moral er avhengig av biologiske og sosiale forandringer. Moral kan derfor ikke være bindende, og uten Gud finnes det ikke et objektivt grunnlag for moral. Som svar til ateisten, kan en spørre: Hvordan kan en ateist formulere en påstand mot Guds eksistens basert på eksistensen av ondskap, når man i utgangspunktet trenger Gud som objektiv kilde for å definere hva som er ondt? Ta Vestens slaveri som et eksempel. Store deler av den vestlige verden var for ikke så mange år siden involvert i slaveri og anså deres rase som overlegen. I dag vil mange se på dette som ren ondskap. Våre forfedre var dog ikke enig. Så den eneste objektive kilden til å definere ondskap er hva Gud sier. For å i det hele tatt formulere et argument imot Guds eksistens basert på at det finnes ondskap, må man akseptere at Gud finnes, og da har man i realiteten ikke lenger noe argument i mot Guds eksistens.

Konklusjon

Flere forklaringer på det som blir sett på som ondskapsproblemet har blitt diskutert. Livet er en test og de prøvelser vi går gjennom er det stor visdom bak. Livet på jorden kan aldri bli et feilfritt paradis; denne tilstanden kan kun fortjenes av de som består testen i dette verdslige livet. Om du har tvil ved Guds eksistens, les «Finnes det en Gud?», deretter «Hvordan forstår vi Gud?», om du har lest disse artiklene allerede, gå videre til «Hva er meningen med livet?»

0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger