Ubesvarte spørsmål?

Kan det være andre forklaringer på universets finjustering?

Universet er finjustert på en helt ubegripelig måte som gjør at liv kan eksistere. Dette er for de fornuftige mennesker et klart tegn på Guds eksistens. Det er allikevel noen som forsøker å bortforklare denne finjusteringen, men har de egentlig noen rasjonelle argumenter?

Andre forklaringer på finjusteringen av universet

Noen påstår at det finnes andre forklaringer enn eksistensen av Gud, som kan forklare universets bemerkelsesverdige finjustering. Av disse hevder noen at det kun er en fysisk nødvendighet og andre hevder det er tilfeldig. Det første alternativet er at det finnes en ukjent «teori om alt» (eng. Theory of Everything, ofte forkortet T.O.E) som ville forklart hvordan universet er. Ifølge denne teorien så måtte det være slik og det var ingen mulighet eller liten mulighet for at universet ikke ville tillatt eksistensen av liv. I motsetning er det andre alternativet at finjusteringen utelukkende skyldes tilfeldigheter. Ifølge denne teorien er det kun en tilfeldighet at universet tillater eksistensen av liv og vi er de heldige som nyter godt av det. Det tredje alternativet avviser begge disse forklaringene til fordel for en intelligent skaper av kosmos, som designet universet slik at det tillater eksistensen av liv. Hvilket av disse alternativene er det mest sannsynlige?

Kan det ha vært en fysisk nødvendighet?

Det første alternativet virker svært usannsynlig. Det finnes rett og slett ingen fysisk grunn til at konstantene og mengdene som må samstemme for at universet skal kunne eksistere, skulle ha de verdiene som de har. Fysikeren P. C. W. Davies uttaler: «Selv hvis fysikkens lover var unike, er det ikke dermed sagt at universet i seg selv er unikt [...] fysikkens lover må utfylles av kosmiske startbetingelser [...] Det finnes ingenting i dagens ideer om ‘startbetingelseslover’ som er i nærheten av å antyde at deres samsvar med fysikkens lover ville medføre unikhet. Langt ifra [...] det virker da som at det fysiske universet ikke må være slik det er: det kunne ha vært annerledes.»1

For eksempel klarer ikke den mest lovende «teorien om alt»-kandidaten, superstrengteorien eller M-teorien, til dags dato å forutsi vårt unike univers. Superstrengteorien tillater faktisk et «kosmisk landskap» på omtrent 10500 ulike universer styrt av nåværende naturlover. Så teorien gjør intet for å gjengi de observerte verdiene av konstantene og mengdene som er fysisk nødvendig.

Kan det ha vært en tilfeldighet?

Hva med det andre alternativet, at universets finjustering skyldes tilfeldigheter? Problemet med dette alternativet er at oddsene imot at universet tillater eksistensen av liv er så ufattelig store at de ikke kan begripes. Selv om det skulle være et stort antall livstillatende universer som ligger innen det kosmiske landskapet, ville likevel antall livstillatende verdener være uutgrunnelig små i forhold til hele landskapet, slik at eksistensen av et livstillatende univers er utrolig usannsynlig. Studenter eller lekfolk som tankeløst hevder: «Det kunne ha skjedd ved en tilfeldighet!» har rett og slett ingen forståelse for den fantastiske nøyaktigheten til finjusteringen av forutsetningen for liv. De ville aldri ha omfavnet en slik hypotese på noen andre områder i deres liv, for eksempel for å forklare hvordan en bil havnet i deres oppkjørsel over natten.

Bør vi ikke være overrasket over finjusteringen?

Noen forsøker å rømme fra å forklare universets finjustering ved å hevde at vi egentlig ikke burde være overrasket over universets finjusterte tilstand, for om universet ikke var finjustert ville vi ikke vært i eksistens for å bli overrasket over det! Ettersom vi er i eksistens bør vi forvente at universet er finjustert. Men et slikt resonnement er logisk uholdbart. Vi kan vise dette ved hjelp av en tilsvarende illustrasjon. Forestill deg at du reiser utenlands og blir arrestert på grunnlag av falske narkotikaanklager. Du slepes foran en eksekusjonspelotong på 100 trente skarpskyttere som alle har geværer rettet mot hjertet ditt for å henrette deg. Du hører kommandoen: «Klar! Sikt! Skyt!» og du hører de øredøvende geværbrølene. Så oppdager du at du fortsatt lever, at alle de 100 skarpskytterne bommet! Hva ville du ha konkludert med da? «Vel, jeg burde egentlig ikke være overrasket over at de alle bommet. Tross alt, hadde ikke alle bommet ville jeg ikke vært i live for å være overrasket over det! Ettersom jeg er i live, burde jeg forvente at alle bommet.» Selvfølgelig ikke! Du ville umiddelbart mistenkt at alle bommet med vilje, at alt bare var et plott, arrangert av noen for en eller annen grunn. Mens du ikke ville blitt overrasket over at du ikke merker at du er død, ville du faktisk blitt meget overrasket over at du faktisk merker at du er i live. På samme måte, gitt den utrolige usannsynligheten for finjusteringen av universet for intelligent liv, er det rasjonelt å konkludere med at dette ikke skyldes tilfeldigheter, men design.

Finnes det uendelig antall univers som gjør at ett kan være finjustert?

For å redde tilfeldighetsalternativet har dens talsmenn blitt tvunget til å ta i bruk hypotesen om at det finnes et uendelig antall tilfeldig ordnede universer, som utgjør et slags verdenssamspill eller multivers, som vårt univers kun er en del av. Et sted i dette uendelige verdenssamspillet oppstår finjusterte univers kun ved tilfeldigheter, og vår verden er tilfeldigvis slik.

Det er imidlertid minst to store feil ved verdenssamspill-hypotesen: For det første finnes det ikke noe bevis for at et slikt verdenssamspill eksisterer. Ingen vet om det finnes andre verdener. Videre, ethvert univers i en tilstand av stadig kosmisk ekspansjon kan ikke være uendelig i fortiden. Dette gjelder også for et eventuelt multivers. Siden fortiden er endelig kan kun et begrenset antall andre verdener ha blitt utviklet til nå, så det finnes ingen garanti for at en finjustert verden ville ha dukket opp i samspillet.

For det andre, hvis vårt univers kun er et tilfeldig medlem av et uendelig verdenssamspill er det en overveiende større sannsynlighet for at vi skulle ha observert et veldig annerledes univers enn det vi faktisk observerer. Den matematiske fysikeren og professor ved Universitetet i Oxford, Roger Penrose, har beregnet at det er ufattelig mer sannsynlig at vårt solsystem plutselig skulle formes av tilfeldige partikkelsammenstøt enn at et finjustert univers skulle eksistere. Penrose kaller det fullstendige ubetydeligheter ved sammenligning.2 Om vårt univers kun var et tilfeldig medlem av et verdenssamspill, er det ufattelig større sannsynlighet for at vi hadde observert et univers som ikke er større enn vårt eget solsystem. Eller, hvis vårt univers bare var et tilfeldig medlem av et verdenssamspill, burde vi ha observert svært ekstraordinære hendelser. Vi burde f.eks. sett hester som kommer inn i og ut av eksistens som følge av tilfeldige kollisjoner. Det er fordi slike ting er langt mer sannsynlig enn at alle naturens konstanter og kvantiteter, ved en tilfeldighet skulle tre inn i en forsvinnende liten livstillatende skala. Det faktum at vi ikke har slike observasjoner, motbeviser multivers-hypotesen.

Konklusjon

Vi kan konkludere med at den mest fornuftige forklaringen på universets finjustering er en intelligent designer. Dette fordi det gir mye mer mening enn det ateistiske synet om at universet bare ved en tilfeldighet ble finjustert til en ubegripelig presisjon for eksistensen av intelligent liv. Om du fortsatt har tvil ved Guds eksistens, les «Finnes det en Gud?», deretter «Hvordan forstår vi Gud?», om du har lest disse artiklene allerede, gå videre til «Hva er meningen med livet?»


1 Paul Charles William Davies, The Mind of God (New York: Simon & Schuster, 1992) 169.

2 Se Roger Penrose, The Road to Reality (New York: Alfred A. Knopf, 2005) 762-5.

Du er her: Hjem Ekstra Ubesvarte spørsmål? Kan det være andre forklaringer på universets finjustering?
Feedback
0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger