Lære

Profeten Muhammeds forhold til andre

Profeten (fred være med ham) er historiens beste eksempel på hvordan man skal være med andre. Han var den godeste, snilleste, mest ydmyke og beste av alle mennesker som har eksistert på denne jord. Om man lever etter hans fotspor vil verden bli et bedre sted for alle.

God moral, etikk og vennskap

Fortelleren sa:

«Jeg spurte Aisha, må Gud være fornøyd med henne, om å fortelle meg om Profetens manerer, og hun sa: ’Hans manerer var Koranen’».

Dette betyr at Profeten (fred være med ham) rettet seg etter lovene og budene i Koranen, han avsto fra dens forbud og han fulgte de ærbare gjerningene som var omtalt i den. Profeten (fred være med ham) sa:

«Gud har sendt meg for å perfeksjonere gode manerer og for å gjøre gode gjerninger.»1

Gud, Den Opphøyde, beskrev Profeten (fred være med ham) med uttalelsen (oversettelse av betydningen):

«Og sannelig, du har en høy moralsk karakter»2

Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, var Profeten (fred være med ham) sin tjener hver dag i ti år, når han var på reiser og når han bodde i Medina. I denne tidsperioden lærte han om Profeten (fred være med ham) sine manerer. Han sa:

«Profeten (fred være med ham) verken bannet, var uhøflig eller forbannet noen. Når han bebreidet noen pleide han å si: ’Hva er galt med han, måtte støv bli kastet i ansiktet hans.’»3

Høflighet og gode manerer

Sahl bin Sa’d, må Gud være fornøyd med ham, fortalte:

«En drikk ble brakt til Profeten (fred være med ham) som han drakk av. Det satt en ung gutt på høyre side og eldre menn på den venstre siden. Han spurte den unge gutten: ’Gjør det noe om jeg gir drikken til dem?’ Den unge gutten sa: ’Å Guds Profet! Ved Gud! Dette er min del (fordi jeg sitter på høyre side) og jeg foretrekker at ingen drikker fra den plassen du drakk.’ Guds Sendebud (fred være med ham) ga drikken til gutten.»4

Kjærlighet for forbedring og forsoning

Sahl ibn Sad, må Gud være fornøyd med ham, sa at Quba folkene kranglet seg imellom og kastet steiner på hverandre. Profeten (fred være med ham) sa:

«La oss gå til dem, løse opp situasjonen og slutte fred mellom dem.»5

Tålmodighet og godhet

Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med ham, sa at At-Tufail ibn Amr ad-Dawsi og hans ledsagere kom for å møte Profeten (fred være med ham). De sa:

«Å Guds Sendebud, Daws-stammen har nektet å godta islam, så be til Gud mot dem.» Det ble sagt: «Daws-stammen er ødelagt og dømt til undergang!» Profeten (fred være med ham) løftet hendene og sa: «Å Gud veiled Daws-stammen og bring dem hit!»

Å etterstrebe andres vel

Sahl ibn Sad, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En kvinne ga Guds Sendebud (fred være med ham) en burdah (kappe). Profeten (fred være med ham) spurte ledsagerne sine: ’Vet dere hva en burdah er?’ De svarte, ’Ja, Å Guds Profet! Det er et stykke vevd stoff’ (lignende et sjal). Kvinnen sa: ’Å Guds Profet! Jeg har vevd dette sjalet med mine egne hender slik at du kan bruke det.’ Guds Sendebud (fred være med ham) tok det så lenge som han trengte det. Etter en tid kom Guds Sendebud (fred være med ham) ut fra hjemmet sitt med det på seg. En av ledsagerne sa til Guds Sendebud (fred være med ham): ’Gi meg dette sjalet for å bruke det!’ Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ’Ja.’ Han satt en stund før han brettet det sammen og ga det til personen som spurte etter det og gikk hjem igjen. Ledsagerne, må Gud være fornøyd med dem, kjeftet på personen og sa: ’Det er ikke passende å be om sjalet hans, spesielt siden du vet at han aldri ville ha avvist noen eller sendt dem tomhendt bort!’ Mannen sa: ’Ved Gud! Den eneste grunnen til at jeg ba om det, er at jeg ønsker å bli svøpt i dette sjalet når jeg dør.’ Sahl, fortelleren av denne hadithen, må Gud være fornøyd med ham, sa: ’Sjalet ble brukt til å svøpe mannen i da han døde.’»6

Godhet og medlidenhet

Abu Qatadah, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Guds Sendebud (fred være med ham) utførte salah (bønn) mens han bar på ei lita jente som het Umamah, datteren til Abu-Aas. Han la henne på bakken når han bøyde seg ned og tok henne opp igjen når han sto opp.»7

Forenkling og lettelse

Anas, må Gud være fornøyd med ham, sa at Guds Sendebud (fred være med ham) sa:

«Jeg starter bønnen med intensjon om å forlenge den, men hvis jeg hører et barn gråte, forkorter jeg bønnen, for jeg vet at barnets mor vil lide på grunn av skrikene hans!»8

Samarbeid

Aisha, må Gud være fornøyd med henne, ble en gang spurt om hvordan Profeten (fred være med ham) oppførte seg mot familien sin. Hun sa:

«Han hjalp og støttet familiemedlemmene med husarbeidet, men når det ble kalt til bønn, levnet han det for å delta i bønnene.»

Al-Bara bin Azib, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Jeg så Guds Sendebud (fred være med ham) den dagen vi lagde Skyttergraven. Han bar jord fra grøften til jorden dekket hans bryst. Han var ganske hårete. Jeg hørte han si noen linjer fra Abdullah ibn Rawahahs poesi: ’Å Gud! Hadde det ikke vært for Deg så ville vi aldri blitt veiledet, ikke utført bønn eller gitt i veldedighet. Å Gud! La freden komme over oss og gjør oss urokkelige når vi møter våre fiender. De har virkelig syndet mot oss! Hvis de ønsker en lidelse så avviser og nekter vi det!’ Da han sa disse ordene så hevet han (fred være med ham) stemmen.’»9

Sjenerøsitet

Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Guds Sendebud (fred være med ham) ble aldri spurt om noe når noen aksepterte islam uten at han ga personen det som ble spurt om. En mann kom til Profeten (fred være med ham), og han ga han en flokk med sauer som beitet mellom to fjell. Mannen dro tilbake til sitt folk og sa: ’Å mitt folk, aksepter islam! Muhammed (fred være med ham) gir like sjenerøst som en som ikke er redd for fattigdom.’»10

Ibn Abbas, må Gud være fornøyd med ham sa:

«Profeten (fred være med ham) var den mest sjenerøse av folk. Han var mest sjenerøs når han møtte Gabriel i løpet av Ramadan. Han møtte han hver eneste natt i Ramadan for å øve på og gjennomgå Koranen med ham. Guds Sendebud (fred være med ham) var så sjenerøs at i dette henseende var han kjappere enn den raskeste vind.»11

Abu Dharr, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Jeg gikk med Profeten (fred være med ham) i Harrah (vulkansk område) i Medina og vi stod mot fjellet Uhud, da Profeten (fred være med ham) sa: ’Å Abu Dharr!’ Jeg sa: ’Her er jeg Å Guds Sendebud!’ Han sa: ’Det vil ikke glede meg å ha like mye gull som vekten til Uhud fjellet, før jeg i løpet av en eller tre netter betaler og gir det ut for Guds sak. Jeg ville ha beholdt en Dinar av det for å hjelpe de som er i gjeld.»12

Jabir b. Abdullah, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Profeten (fred være med ham) ville ha gitt fra seg alt han hadde, hvis noen hadde spurt om det.»13

Ydmykhet

Guds Sendebud (fred være med ham) var den mest ydmyke personen. Han var så ydmyk at hvis en fremmed entret moskeen og kom mot Profeten, som satt med ledsagerne, kunne du ikke skjelne han fra dem.

Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa: «En gang vi satt med Guds Sendebud (fred være med ham) i moskeen, kom det en mann på en kamel som han festet med et tau. Han spurte: ’Hvem av dere er Muhammed?’ Guds Sendebud (fred være med ham) satt lutet på gulvet med ledsagerne. Vi viste beduinen vei og sa: ’Denne hvite mannen som sitter lutet på gulvet.’ Profeten (fred være med ham) verken skilte seg ut eller holdt seg unna ledsagerne.»

Profeten (fred være med ham) nølte ikke med å hjelpe de fattige, de trengende og enkene med behovene deres. Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En kvinne fra Medina, som var delvis sinnssyk sa til Profeten (fred være med ham): ’Jeg må spørre deg om noe.’ Han hjalp henne med behovene hennes.»14

Barmhjertighet og medlidenhet

Abu Masood al-Ansari, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En mann kom til Profeten (fred være med ham) og sa: ’Å Guds Sendebud! Ved Gud! Jeg ber ikke Fajr-bønnen fordi, den og den, forlenger bønnen.’ Han sa: ’Jeg har aldri sett Guds Sendebud (fred være med ham) gi en tale på en så sint måte. Han sa:

’Å Folk! Blant dere er det noen som jager folk vekk! Hvis du leder folk i bønn, så forkort den, for det er gamle og svake folk, og de med spesielle behov bak dere i bønnen.’»15

Osama bin Zaid, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Vi satt med Guds Sendebud (fred være med ham) da en av hans døtre sendte en person til ham, for å be ham om å besøke henne, og se til hennes sønn som lå for døden. Guds Sendebud (fred være med ham) ba personen fortelle henne: ’Sannelig, Gud eier det Han tok og Han har gitt alt en bestemt tid. Befal henne om å være tålmodig og be om belønning fra Gud, Den Opphøyde.’ Hans datter, må Gud være fornøyd med henne, sendte samme personen tilbake, han sa: ’Å Guds Profet (fred være med ham)! Din datter sverget på at du skulle komme.’ Profeten (fred være med ham) reiste seg opp og Sad bin Ubadah og Muadth bin Jabal fulgte med ham. Guds Sendebud (fred være med ham) satt på barnets dødsleie da barnets øyne stivnet som steiner der de var. Da han så det begynte Guds Sendebud (fred være med ham) å gråte. Sad spurte han, ’Hva er dette Å Guds Sendebud?’ Han svarte: ’Dette er en barmhjertighet som Gud, Den Opphøyde, plasserer i hjertene til Hans tjenere. Gud er virkelig barmhjertige mot dem som er barmhjertig mot andre.’»16

Utholdenhet og tilgivelse

Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En gang jeg gikk med Guds Sendebud (fred være med ham) bar han en kappe fra Jemen med grov krage. En beduin grep hardt tak i han og jeg kunne se at kragen på kappen hadde lagd merker på siden av nakken. Beduinen sa, ’Å Muhammed! Gi meg litt av den velstanden du har fra Gud.’ Guds Sendebud (fred være med ham) snudde seg mot beduinen, lo og ga ordre om at han skulle få noen penger.»17

Et annet eksempel på hans utholdenhet er historien om den jødiske rabbineren, Zaid bin Sanah. Zaid lånte Guds Sendebud (fred være med ham) noe. Zaid sa:

«To eller tre dager før han skulle betale tilbake gjelden, var Guds Sendebud (fred være med ham) til stede i begravelsen til en mann fra Ansar. Abu Bakr, Omar, Othman og noen andre ledsagere, må Gud være fornøyd med dem, var med Profeten (fred være med ham). Etter at han hadde bedt janazah (begravelses bønn) satte han seg ned nær en vegg. Jeg kom mot han og grep tak i kragen på kappen hans, så på han på en hard måte og sa: ’Å Muhammed! Vil du ikke betale meg tilbake lånet mitt? Jeg kjenner ikke til at familien til Abdul-Mutalib utsetter å betale tilbake gjelden sin!’

Jeg så på Omar ibn al-Khattab, må Gud være fornøyd med ham, og øynene hans var oppsvulmet av sinne! Han så på meg og sa: ’Å Guds fiende, snakker du slik til Guds Sendebud og oppfører deg sånn mot han?! Ved Den Ene som sendte han med sannheten, hadde det ikke vært for frykten ved å miste Jannah (Paradiset), hadde jeg halshogd deg med sverdet mitt!’

Profeten (fred være med ham) så på Omar på en rolig og fredfull måte, og sa: ’Å Omar, du skulle ha gitt oss oppriktig rådgivning istedenfor å gjøre det du gjorde! Å Omar, gå og betal han tilbake lånet hans og gi han tyve Sa (vektmål) ekstra fordi du skremte han!’

Zaid sa: ’Omar gikk med meg og betalte tilbake gjelden og ga meg tyve Sa mer med dadler. Jeg spurte han: ’Hva er dette?’ Han sa: ’Guds Sendebud (fred være med ham) beordret meg å gi deg dette fordi jeg skremte deg.’

Zaid spurte så Omar: ’Å Omar, vet du hvem jeg er?’ Omar sa: ’Nei, det vet jeg ikke, hvem er du?’ Zaid sa: ’Jeg er Zaid bin Sanah.’ Omar spurte: ’Rabbineren?’ Zaid svarte: ’Ja, rabbineren.’

Omar spurte så: ’Hvorfor sa du og gjorde det du gjorde mot Profeten (fred være med ham)?’ Zaid svarte: ’Å Omar, jeg har sett alle tegnene på Profetvirke i ansiktet til Guds Sendebud (fred være med ham), unntatt to, hans tålmodighet og utholdenhet går foran hans uvitenhet, og det andre er, jo mer ubehagelig du er mot han, jo snillere og mer tålmodig blir han. Nå er jeg fornøyd. Å Omar, du er mitt vitne på at jeg er fornøyd, og bevitner om at det ikke er noen sann Gud verdt å tilbe unntatt Gud alene, og min religion er islam og Muhammed (fred være med ham) er min Profet. Jeg er en av de rikeste personene i Medina, og du er også mitt vitne på at jeg gir halve formuen min for Guds skyld til hele ummahen (nasjonen).’ Omar, må Gud være fornøyd med ham, sa: ’Du vil ikke klare å fordele formuen din på hele ummahen (nasjonen), så si, ’Jeg vil fordele det på en del av Muhammed (fred være med ham) sin ummah (nasjon).’  Zaid sa: ’Jeg sa, at da vil jeg fordele den tildelte formuen på en del av ummahen (nasjonen).’

Både Zaid og Omar, må Gud være fornøyd med dem, returnerte tilbake til Guds Sendebud (fred være med ham). Zaid sa til han: ’Jeg bevitner at det finnes ingen annen guddom enn Gud, og jeg bevitner at Muhammed er Hans tjener og Hans sendebud.’ Han trodde på han og var vitne til mange kamper, han døde i slaget ved Tabuk der han var i kamp mot fienden, må Gud ha barmhjertighet med Zaid.»18

Et stort eksempel på hans tilgivelse og utholdenhet ble tydelig da han etter erobringen av Mekka tilga menneskene der. Da Guds Sendebud (fred være med ham) samlet folkene som hadde fornærmet, skadet og torturert han og ledsagerne hans og drevet dem ut av Mekka, sa han:

«Hva synes dere at jeg skal gjøre med dere?» De sa: «Du er en snill og sjenerøs bror og nevø!» Han sa: «Gå, dere er fri!»19

Lov og rettferdighet

Guds Sendebud (fred være med ham) var rettferdig og rettskaffen på alle måter i livet sitt, og i bruken av sharia (islamsk rettsvitenskapelig lov).

Aisha, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa:

«Folkene fra Quraish var ytterst bekymret angående en makhzoomi kvinne (en kvinne fra stammen Bani makhzoom) som hadde stjålet. De snakket seg imellom og sa: ’Hvem kan gå i forbønn for henne hos Guds Sendebud (fred være med ham)?’

Til slutt sa de: ’Den eneste som tør å snakke med Guds Sendebud (fred være med ham) om denne saken er Osama bin Zaid, den unge mannen som er mest elsket av Guds Sendebud (fred være med ham).’ Osama, må Gud være fornøyd med ham, snakket med Guds Sendebud (fred være med ham) angående kvinnen. Guds Sendebud (fred være med ham) sa:

’Å Osama! Går du i forbønn på deres vegne, for å ignorere en av Guds refselser og straffer!’

Guds Sendebud (fred være med ham) reiste seg opp og ga en tale, han sa:

’Å, mennesker, tidligere generasjoner har gått til grunne. Når de noble blant dem stjal, lot de dem gå fri, men hvis fattige og svake stjal, ble de straffet. Ved Gud! Hvis Fatimah, Muhammeds datter stjal, ville jeg kuttet hånden av henne.’»20

Guds Sendebud (fred være med ham) var rettskaffen og rettferdig. Han lot andre hevne seg selv hvis han skadet dem. Usaid bin Hudhair, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En mann fra Ansar satt og spøkte med folk og fikk dem til å le. Profeten (fred være med ham) gikk forbi han og puffet han forsiktig i siden med grenen fra et tre som han bar på. Mannen utbrøt: ’Å Guds Profet! Tillat meg å hevne meg selv!’ Profeten (fred være med ham) sa: ’Sett i gang!’ Mannen sa: ’Å Guds Sendebud (fred være med ham) du har på deg et klesplagg, det hadde ikke jeg da du puffet meg!’ Guds Sendebud (fred være med ham) løftet opp ytterplagget og Ansaren kysset kroppen hans og sa: ’Jeg mente kun å gjøre dette, Å Guds Sendebud (fred være med ham)!’»21

Ønske om godhet, selv for sine fiender

Aisha, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa:

«Jeg spurte Guds Sendebud (fred være med ham): ‘Møtte du en dag som var hardere og mer intens enn Slaget ved Uhud?’ Han svarte: ’Folket ditt ga meg mange lidelser! Den verste lidelsen var på dagen al-Aqabah, da jeg snakket med Ali bin Abd Yaleel bin Abd Kilal om å støtte meg, men han skuffet meg og gikk.

Jeg forlot området ganske bekymret, og jeg gikk til jeg kom til et område som het Qarn ath-Thalib. Jeg løftet hodet opp mot himmelen og oppdaget en sky som ga meg skygge. Gabriel kalte på meg og sa: ‘Å Muhammed! Gud, Den Opphøyde, har hørt hva folket ditt har sagt til deg, og Han har sendt en Engel som har ansvaret for fjellene. Du kan beordre ham om å gjøre det du vil.’

Profeten (fred være med ham) sa: ‘Engelen som har ansvaret for fjellene kalte på meg og sa: ’Må Gud opphøye ditt navn og beskytte deg mot ufullkommenhet! Å Muhammed, jeg gjør alt som du beordrer meg til å gjøre. Jeg kan bringe Akhshabain fjellene sammen og knuse alle sammen hvis du vil.’ Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Det kan hende at Gud oppfostrer etterkommere fra dem som vil tilbe Gud alene uten noen partner med Ham.’»22

Abdullah ibn Omar, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Da Abdullah ibn Ubai ibn Salool døde, kom hans sønn Abdullah ibn Abdullah til Profeten (fred være med ham) og spurte om å få hans klesplagg for å svøpe deres far i det. Han spurte så om Profeten (fred være med ham) kunne be janazah (begravelsesbønn) for han. Han reiste seg opp for å gjøre det, men Omar, må Gud være fornøyd med ham, grep tak i ytterplagget til Profeten (fred være med ham) og sa: ‘Å Guds Sendebud! Vil du be for han, når Gud har gjort det forbudt for deg! ‘Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Gud har gitt meg valget, for Han sier (oversettelse av betydningen):

(Be om tilgivelse for dem eller la det være. Selv om du ber om tilgivelse for dem sytti ganger, vil ikke Gud tilgi dem. Dette er fordi de ikke trodde på Gud og Hans sendebud. Gud leder ikke de syndefulle folkene.)
[Koranen 9:80]

‘Jeg vil be om tilgivelse for han over sytti ganger.’ Omar, må Gud være fornøyd med ham, sa: ‘Han er en hykler!’ Profeten utførte bønnen og Gud åpenbarte (oversettelse av betydningen):

(Og du skal aldri be for noen av dem som dør og stå ikke ved hans grav, de trodde ikke på Gud og Hans sendebud, og de døde i ulydighet.)
[Koranen 9:84]»23

Nær forbindelse med ledsagerne

Jareer ibn Abdullah, må Gud være fornøyd med ham, sa: «Etter at jeg aksepterte islam, hindret ikke Profeten (fred være med ham) meg i å sitte med ham. Han smilte alltid når han så på meg. En gang beklaget jeg meg til ham, om at jeg ikke kunne ri på hest. Da tok han meg på brystet og bønnfalte Gud med ordene:

‘Å Gud! Hold han rolig og gjør han til en person som veileder andre og som er en kilde til veiledning.’»24

Underholde og spøke med ledsagerne

Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa at Guds Sendebud (fred være med ham) hadde de beste manerene. Jeg hadde en ung bror som het Abu Omair og han pleide å leke med en liten fugl som het An-Nughair. Profeten (fred være med ham) spurte han:

«Å Abu Omair, hva gjorde Nughairen?!» (når han lekte med den.)25

Profeten (fred være med ham) både spøkte, tullet og underholdt ledsagerne sine. Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En beduin som het Zahir ibn Haram pleide å gi gaver til Profeten (fred være med ham) og klargjøre ting for han. Profeten (fred være med ham) sa: ‘Zahir er vår ørken og vi er hans by.’

Profeten (fred være med ham) nærmet seg han mens han solgte sine varer, og Profeten omfavnet han bakfra, uten at han kunne se han. Han sa: ’La meg gå!’ Da han forstod at det var Profeten (fred være med ham) som omfavnet han, presset han ryggen sin inn mot brystet til sendebudet (fred være med ham)! Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ’Hvem vil kjøpe denne tjeneren fra meg?’ Zahir sa: ’Å Guds Sendebud (fred være med ham), jeg er verdiløs!’ Guds Sendebud (fred være med ham) sa:

‘Du er ikke ansett som verdiløs av Gud! Eller han sa: ’Du er verdifull og dyrebar for Gud.’»26

Rådføring med ledsagerne

Profeten rådspurte ledsagerne sine, og han tok deres meninger og synsvinkler i betraktning i saker som det ikke var åpenbart noen skriftlige bevis. Abu Hurairah, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Jeg har ikke sett en person som er mer ivrig etter å få oppriktige råd fra ledsagerne sine, enn Guds Sendebud (fred være med ham).»27

Besøke de syke

Profeten (fred være med ham) bekymret seg for ledsagerne sine og forsikret seg om at de var friske. Hvis han hørte at en av ledsagerne var syk, så dro han, og de ledsagerne som var sammen med han i full fart til den syke. Han (fred være med ham) besøkte også syke ikke-muslimer. Anas ibn Malik, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«En jødisk gutt som pleide å servere Profeten (fred være med ham) ble syk og Profeten (fred være med ham) sa: ‘La oss gå og besøke han.’ Da de kom til han satt faren hans ved hodet hans. Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ‘Erklær at det ikke er noen annen sann Gud verdig tilbedelse, enn Gud alene, og jeg vil be for deg på grunn av det på Gjenoppstandelsens Dag.’ Gutten så på faren, og faren sa: ‘Adlyd Abu-Qasim’ Gutten sa: ’Det er ingen annen sann Gud verdig tilbedelse, enn Gud alene, og Muhammed (fred være med ham) er det siste sendebudet.’ Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ‘All lovprisning til Gud, som reddet han fra flammene i Helvete.’»28

Megle på andres vegne

Abdullah ibn Abbas, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Mugheeth, må Gud være fornøyd med ham, var en tjener som var gift med Bareerah. Jeg så at han gikk gråtende bak henne i gatene i Medina og tårene falt fra skjegget hans. Guds Sendebud (fred være med ham) sa til Al-Abbas: ‘Overrasker det deg ikke hvor mye Mugheeth elsker Bareerah, og hvor mye hun hater han!’

Profeten (fred være med ham) spurte Bareerah: ‘Hvorfor går du ikke tilbake til han?’ Hun spurte han: ‘Befaler du meg til å gjøre det?’ Han sa: ‘Nei, men jeg megler på hans vegne.’ Hun sa: ‘Jeg trenger han ikke.’»29

Neste steg: Profeten Muhammeds forhold til seg selv

 

 


1 Bukhari og Ahmed.

2 Koranen 68:4.

3 Bukhari # 5684.

4 Bukhari # 2319.

5 Bukhari # 2547.

6 Bukhari # 1987.

7 Bukhari # 5650.

8 Bukhari # 677.

9 Bukhari # 2780.

10 Muslim # 2312.

11 Bukhari # 6.

12 Bukhari # 2312.

13 Bukhari # 5687.

14 Bukhari # 670.

15 Bukhari # 670.

16 Bukhari # 6942

17 Bukhari # 2980.

18 Ibn Hibban # 288.

19 Baihaqi # 18055.

20 Bukhari # 3288.

21 Abu Dawood # 5224.

22 Bukhari # 3059.

23 Bukhari # 2400.

24 Bukhari # 5739.

25 Muslim # 2150.

26 Ibn Hibban # 5790.

27 Tirmidhi # 1714.

28 Ibn Hibban # 2960.

29 Bukhari # 4875.

Du er her: Hjem Lære » Profeten Muhammeds forhold til andre
Feedback
0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger