Var han Guds Profet?

Muhammed: Løgner, vrangforestillinger eller sann profet?

Ved å se på livet til Muhammed som hevdet å være profet, vil man kunne se om han var en løgner, hadde vrangforestillinger eller var en sann profet sendt av Gud.

Løgner, vrangforestillinger eller sann profet?

Muhammed hevdet profetskap for mer enn 1400 år siden. Hans budskap var enkelt: Det er ingen som skal tilbes utenom Gud, og han (Muhammed) var Guds sendebud. For å undersøke om denne påstanden er sann, må vi på en fornuftig måte undersøke de historiske beretningene og vitnesbyrdene om livet til Muhammed. Hans liv, lære og handlinger vil kunne røpe om han var en løgner, hadde vrangforestillinger eller var en sann profet sendt av Gud.

Var han en lystløgner?

Muhammed gikk gjennom tortur og forfølgelse i mange år uten å gi slipp på sitt budskap om at Gud kun er én. Det er lite trolig at en som lyver vil gå gjennom så mye motgang og forfølgelse som Muhammed gikk gjennom. Hans tilhengere ble torturert til døden, han selv ble angrepet og gjort til latter av de som ikke trodde på ham. Han ble forfulgt for sin tro, boikottet og forvist fra sin elskede by Mekka; utsultet på mat og steinet av barn til den grad at hans føtter ble gjennomvåte av blod.1 De forsøkte å myrde ham og boikottet han og hans tilhengere i tre år slik at mange av dem sultet i hjel. En løgner ville neppe holdt ut i så mange år med tortur og forfølgelse, og hans tilhengere ville ha forlatt ham om de noen gang skulle få mistanke om at han var en løgner. For argumentets skyld kan vi allikevel se nærmere på påstanden om at han var en løgner. For at en person skal lyve og samtidig holde fast ved løgnen mens han gjennomgår tortur og forfølgelse for sitt budskap, må han ha et motiv. Han kan med andre ord ikke være en lystløgner. En lystløgner ville forandret sitt budskap med en gang vedkommende hadde møtt slik motgang som Muhammed møtte.

Kan han ha løyet for å få rikdom?

En løgner lyver vanligvis for verdslig fortjeneste, men Muhammed avviste alle verdslige ambisjoner, og led enormt for sitt budskap.2 Hans kone Aishah sa at ild (for å lage mat) ble ikke tent i deres hus på to måneder og alt de levde på var vann, dadler og melk som de fikk fra sine naboer.3 Det var ingen rikdom som fulgte av å erklære profetskap, snarere var det fattigdom. Før Muhammed erklærte profetskap hadde han mer velstand enn det han hadde etter at han erklærte det. Som årene gikk og islam ble sterkere kom anledninger hvor Muhammeds ledsagere gav ham store summer for å bruke i Guds vei. Hvis Muhammed ville kunne han tatt disse summene i sin egen lomme slik korrupte ledere gjør, men hans liv er vitne på at han aldri gjorde slik. Den kjente amerikanske forfatteren Washington Irving sa om Muhammed i sin bok Life of Mahomet: «Rikdommene som strømmet inn til ham fra hyllest og krigsbytte ble brukt for å fremme troens seire, og for å gjøre det lettere for de fattige blant dens tilhengere; til den grad at hans skattkammer ofte ble tappet for sin siste mynt. Umar ibn al Harith erklærer at Muhammed, ved hans død, ikke etterlot en gulldinar eller en sølvdirham, en slave eller slavinne, og ingenting unntatt sitt grå muldyr Daldal, sine våpen, og bakken, som han ga til sine koner, sine barn, og de fattige. ‘Allah’, sier en arabisk forfatter, ‘tilbød ham nøklene til alle jordens skatter, men han nektet å ta imot dem.’»4 Han var ydmyk og levde uten velstand selv når han kunne erverve seg det. Hans lære var alltid å holde seg unna det materialistiske livet. Selv i tiden da Muhammed levde i Medina og var statsoverhodet for muslimene levde han i fattigdom og ydmykhet. Han kunne levd som de mektige statsledere på hans tid, men det gjorde han ikke. Hans ledsager Umar berettet: «... Allahs Sendebud smilte mens han lå på en matte laget av palmeblader, uten noe mellom han og matten. Under hodet hans var det en lærpute fylt med palmefibre, og blader fra et saut-tre var stablet sammen ved hans føtter, og over hodet hans hang et par vannsekker. Jeg gråt ved å se merkene fra matten påtrykt på siden hans. Han sa: ‘Hvorfor gråter du?’ Jeg svarte: ‘Å Allahs Sendebud. Cæsar og Khosrau er ledende i livet (dvs. det luksuriøse livet), mens du, selv om du er Allahs Sendebud, lever i fattigdom.’ Profeten svarte da: ‘Vil du ikke være tilfreds med at de nyter denne verden, og vi det hinsidige?»5 Muhammed var ikke interessert i rikdom, så han kan ikke ha løyet for å erverve seg noe han ikke hadde interesse for.

Kan han ha løyet for å få makt?

En person kan lyve for å få makt og bli sett på som en mektig leder, men Muhammed hadde ingen ambisjoner om å være konge over folk, tvert i mot, hans levemåte bærer vitne på det motsatte. Muhammeds kone, Aishah, fortalte: «Jeg sa: Å Allahs Sendebud, måtte Allah få meg til å bli ofret for deg, spis tilbakelent for det vil være lettere for deg. Han la hodet på skakke til pannen nesten rørte bakken og sa: ‘Nei, jeg skal heller spise som en slave spiser og jeg skal sitte som en slave sitter.’»6 En person som vil bli sett på som en mektig hersker, vil aldri sammenligne seg selv med en slave og være så ydmyk som Muhammed var.

Muhammeds ledsager Jabir bin Abdullah fortalte: «… Profeten sa: ‘Denne (beduinen) kom til meg mens jeg sov, og han tok mitt sverd i smug. Jeg våknet opp mens han sto ved mitt hode, og holdt sverdet mitt uten sliren. Han sa: ‘Hvem vil redde deg fra meg?’ Jeg svarte: ‘Allah.’ Så han satt på sliren på det (dvs. sverdet) og satte seg, og her er han.’ Men Allahs Sendebud straffet ham ikke.»7 Om en mektig president i vår tid ble truet på livet med våpen rett foran ansiktet, tror du han ville la det gå ustraffet? Sannsynligvis ikke, men det gjorde Muhammed for han var ikke en person som var ute etter å herske over andre og vise makt, selv om han var i posisjon til å gjøre det. Det islamske riket vokste under Muhammeds levetid. Til tross for det, når Muhammed døde hadde han gitt sin rustning i pant til en jøde for å få bygg (korn).8 Kan du forestille deg at statsoverhodet for en nasjon som har mulighet til å bruke makt til å få hva enn han vil, pantsetter sin rustning for mat? Dette er ikke tegnene på en mann som ønsker makt. Orientalisten Bosworth Smith sa om Muhammed i sin bok Mohammed and Mohammedanism: «Han var Cæsar og pave i ett; men han var pave uten pavens pretensjoner, Cæsar uten Cæsars legioner: uten en stående hær, uten en livvakt, uten et palass, uten en fast inntekt; hvis noen gang noen mann har hatt rett til å si at han styrte ved den guddommelige rett, var det Muhammed, for han hadde all makten uten dens redskaper og uten dens støtte. Han brydde seg ikke om maktens anrikning. Enkelheten av hans private liv var i tråd med hans offentlige liv.»9 Om Muhammed ønsket makt ville han ha bedt om det, noe han ikke gjorde. Hans tilhengere så på ham som Guds profet og deres øverste leder, men hans levestandard var ikke bedre enn andres, han gav ikke uttrykk for å være overlegen, han tilga selv folk som truet ham på livet, han ville ikke spise mat på en måte som var bedre enn en slave, og han så på seg selv som en av Guds mange slaver på denne jord. Muhammed var ikke interessert i å herske over andre mennesker, så han kan ikke ha løyet for å erverve seg slik makt.

Kan han ha løyet for å få kvinner?

En årsak for at en mann kan lyve er at han ønsker kvinner, men Muhammeds liv og lære bekrefter at dette ikke kan ha vært tilfellet. Muhammed inngikk sitt første ekteskap når han var 25 år gammel med en kvinne som var 40 år gammel. Han forble gift med kun denne kvinnen i over 25 år helt til hun døde da hun var 65 år gammel og han selv var 50.10 Deretter giftet han seg med andre kvinner av diverse årsaker. Om hans motiv var at han ønsket mest mulig kvinner ville han fra starten av hatt mange kvinner. Prostitusjon var utbredt og kvinner ble sett på som gjenstander uten rettigheter før islam. Islam forbød prostitusjon og forhold utenfor ekteskap. Om Muhammed hadde ønsket kvinner, ville han aldri trengt å erklære profetskap fordi folk hadde god tilgang til kvinner om de ønsket det. En person som ønsket mest mulig kvinner ville ikke ha forbudt forhold utenfor ekteskap og samtidig satt strenge retningslinjer for menn om å forsørge kvinner de gifter seg med og evt. avkom. Kan du forestille deg at en skjørtejeger på byen vil forby alle inkludert seg selv, å ha forhold med kvinner utenfor ekteskap og samtidig forplikte seg selv til å forsørge konen og evt. avkom? En som er ute etter flest mulig kvinner vil ikke gjøre noe sånt. Han vil heller nyte nye kvinner hver dag og slippe all form for ansvar. Han vil i hvert fall ikke forsørge kvinnene han nyter for resten av livet man er gift, slik islam pålegger ektemenn å gjøre. Så Muhammed kan ikke ha løyet for å få kvinner.

Kan han ha løyet for å bli kjent og få status?

En årsak til at noen kan lyve om å være profet er at de ønsker å bli kjent og få status blant folket. Dette kan neppe ha vært tilfellet med Muhammed for han var fra den edleste av stammene, av den edleste av familier, og var kjent for sin sannferdighet. De kalte ham «den troverdige»11 og han hadde høy status ved alle aspekter. Å erklære profetskap økte ikke hans status blant folket, det fikk folket til å hate ham og han ble sosialt utstøtt. Washington Irving sa om Muhammed i sin bok Life of Mahomet: «Hans militære triumfer vekket ingen stolthet eller forfengelighet, som de ville ha gjort hadde de vært påvirket av egoistiske formål.»12 Hvis noen allikevel skulle påstå at Muhammed fant opp islam for å få status eller å bli kjent, vil man innse at dette ikke høres fornuftig ut fordi andre personer som Moses og Jesus er nevnt mer enn Muhammed selv er nevnt i Koranen. Om Muhammeds mål var å bli kjent og han var Koranens forfatter, ville han neppe skrevet mer om andre profeter enn seg selv.

Kan han ha løyet for moralsk reform i samfunnet?

Etter at man har innsett at Muhammed ikke hadde noen verdslige mål eller motiver for å ha løyet om å være Guds profet, spør noen om han kan ha løyet for å skape moralsk reform i samfunnet. Dette kan ikke være tilfellet, først og fremst fordi en moralsk reform kan ikke bygges på en løgn da det å lyve er en umoralsk handling. I tillegg så strider det å lyve med Muhammeds egen lære. Muhammeds ledsager Abdullah berettet at Muhammed sa: «Sannhet fører en til Paradiset og dyd fører en til Paradiset og personen sier sannheten helt til han er registrert som sannferdig, og løgn fører til uanstendighet og uanstendighet fører til Helvete, og personen forteller en løgn helt til han blir registrert som en løgner.»13 Det høres ikke troverdig ut at Muhammed preket om å ikke lyve og selv skal ha løyet for å oppnå at folk ikke lyver. Om det så hadde vært tilfellet ville han blitt avslørt før eller siden og kunne neppe ha fått en tilhengermasse på 1,6 milliarder mennesker som i dag slutter seg til hans budskap.

Han kan ikke ha vært en løgner

Til nå bør det være klart at Muhammed ikke kan ha vært en løgner, men for å rykke opp ved enhver tvil som skulle stå igjen, er det et par ting vi kan ta til betraktning.

Muhammed så på seg selv som en av Guds tjenere og gjorde det klinkende klart at han bare var et menneske og ikke Gud. Mange som lyver om profetskap går videre og påstår at de er Gud eller at Gud er i dem, men Muhammeds budskap var det stikk motsatte. Islam lærer at Gud er utenfor skaperverket og ikke inkarnert i et menneske.

Profetens ledsager Abu Bakrah berettet: «Mens Allahs Apostel levde skjedde en solformørkelse og han gikk ut med sine klær på slep til han ankom moskeen. Folket samlet seg rundt ham, og han ledet dem og ba to rak’ah (runder med bønn). Når solen (solformørkelsen) klarnet, sa han: ‘Solen og månen er to tegn blant tegnene av Allah, de overskygges ikke på grunn av noens dødsfall. Så når en solformørkelse skjer, be og påkall Allah til formørkelsen er over.’ Det som skjedde var at en sønn av Profeten som het Ibrahim døde på denne dagen, og folk snakket om det (og sa at solformørkelsen var forårsaket av hans død).»14 Dersom Muhammed hadde vært en løgner var dette den beste muligheten for å lyve. Han kunne ha sagt at selv solen mørkner pga. hans sønns død for å få tillitt til sitt profetskap. Han trengte ikke en gang å lyve, han kunne ha tiet for ryktene hadde allerede spredt seg. Hadde han vært stille og ikke sagt imot ryktene ville det kunnet styrket hans kall betraktelig, men hva gjorde han? Han skyndte seg til moskeen og avkreftet ryktene og gjorde det klart at solformørkelsen ikke skyldtes noens død. Han løy ikke selv når det var i hans fordel, så han kan umulig ha vært en løgner.

En annen autentisk beretning forteller at Utbah bin Rabiah, som var en lederskikkelse og fiende av islam, gikk til Muhammed for å forhandle med ham når islam hadde begynt å få flere tilhengere. Han ønsket at Muhammed skulle gi slipp på sitt kall til troen om at det kun finnes én Gud, fordi han og hans stamme var avgudsdyrkere som tilba statuer. Utbah sa til Muhammed: «Hvis det du ønsker er penger, vil vi samle det sammen for deg ut av vår eiendom, slik at du kan være den rikeste av oss. Hvis du vil ha ære, vil vi gjøre deg vår øverste leder, slik at ingen kan bestemme noe bortsett fra deg. Hvis du ønsker suverenitet, vil vi gjøre deg til konge …»15 De tilbudte ham rikdom, makt, status, og til og med å bli deres konge! Hvis Muhammeds mål var disse verdslige tingene var dette den beste muligheten til å oppnå det, men han avslo tilbudet! Ikke bare avslo han det, men han gjorde det på den vakreste måte ved å resitere Koranen og vise dem at dette er sannheten, og sannheten kan ikke bli kompromittert for noe. Muhammed var ikke kommet for penger eller makt, han var sendt for å bringe folk tilbake til den rette veien til Gud.

Kan han ha hatt vrangforestillinger?

Når det er blitt klart at Muhammed ikke var en løgner, er det noen som tenker at han kan ha hatt vrangforestillinger. Hvis noen har vrangforestillinger, har de en sterk overbevisning om å tro noe, til tross for at det ikke er riktig og det foreligger bevis for det motsatte.

Ser vi tilbake på beretningen om solformørkelsen som skjedde på samme dag som Muhammeds sønn døde, vil det bli klart at han ikke kan ha hatt vrangforestillinger. Folket trodde solformørkelsen skjedde på grunn av dødsfallet til Muhammeds sønn. Hvis Muhammed hadde hatt vrangforestillinger om at han var Guds profet og at Gud åpenbarte Koranen til ham, ville han også trodd at solformørkelsen skjedde fordi hans sønn døde. Men Muhammed var veldig klar i hans tale og avkreftet dette, til tross for at ordet hadde spredt seg og ville være til fordel for hans kall.

Videre kan vi se på læren til Muhammed. Den ligner ikke på noe som kan komme fra en person med vrangforestillinger. Blant hans lære var hvordan man skal perfeksjonere god karakter, hjelpe de svake, mate de fattige og stå til tjeneste for andre. Islam er ikke bare en tro, men en komplett levemåte for individet og staten som en helhet. Denne levemåten berører alle aspekter av livet og dekker alle problemstillinger mennesket kan møte. En person med vrangforestillinger vil neppe klare å oppfinne en så komplett livsstil fra intet. Kan du for eksempel forestille deg at hele det norske eller amerikanske lovverket og hvordan hele systemet er bygd, fra A-Å, kan ha vært oppfunnet av en mann som hverken kan lese eller skrive og har vrangforestillinger? Islams rammeverk og lære er mer omfattende enn de nevnte eksemplene og Muhammed kunne faktisk verken lese eller skrive.16 Det er lite trolig at et slikt system kan oppfinnes av en person med vrangforestillinger.

Hvis man allikevel skal hevde at Muhammed hadde vrangforestillinger, har man et problem i å kunne forklare hvordan han, som var en analfabet, kan ha produsert Koranen. Forster Fitzgerald Arbuthnot, som var en kjent britisk orientalist og oversetter, fastslår om Koranen: «selv om flere forsøk har vært gjort for å produsere et verk som tilsvarer det, når det gjelder elegant skriving, har ingen hittil lykkes.»17 Ingen har klart å produsere noe lignende Koranen i over 1400 år (les: Kan Koranens litterære form imiteres?). Er det mulig at en mann med vrangforestillinger som verken kunne lese eller skrive, produserte et verk som intet menneske har klart å matche i eleganse og form? Det høres lite sannsynlig ut.

Noen kan kanskje påstå at Muhammed lærte islams komplette system eller Koranen fra andre, men det kan logisk sett ikke være tilfellet. Anta at en person har vrangforestillinger om at han er Guds profet og at åpenbaringer kommer til han fra Gud. Så kommer det folk til denne personen og stiller vanskelige spørsmål, som ofte skjedde med Muhammed, vil denne personen gå til en prest, rabbiner eller andre for å få svar? Hvis man er overbevist om at det kommer åpenbaringer fra Gud og virkelig tror på det, så går man ikke til andre personer for å få svar på folks spørsmål. Så når man grundig ser på det Muhammed brakte med seg, vil man innse at dette ikke kan være et verk av en analfabet med vrangforestillinger, og dermed at Muhammed ikke kan ha hatt vrangforestillinger.

Kan han både ha løyet og hatt vrangforestillinger?

Det er ikke mulig for en person å være både en løgner og en som har vrangforestillinger. Løgn er noe som gjøres med hensikt, mens en vrangforestilling kommer fra en persons tro på en fordreid virkelighet. Det er to helt motsatte fenomener. Når en person har vrangforestillinger og sier noe som ikke er sant, regnes det ikke som løgn. Når en person taler usant med hensikt, har han ikke vrangforestillinger, for da lyver han.

Snakket han sant?

Det bør egentlig være klart til nå at Muhammed snakket sant, men for å forsterke det kan vi se på hva andre personer har sagt. Den avdøde professor emeritus i arabiske og islamske studier, William Montgomery Watt, utforsker dette i boken Muhammad at Mekka: «Hans vilje til å gjennomgå forfølgelse for sin tro, den høye moralske karakteren til mennene som trodde på ham og så opp til ham som en leder, og storheten i hans endelige bragd – taler alle for hans grunnleggende integritet. Å anta at Muhammed er en bedrager reiser flere problemer enn det løser.»18 Det var Profetens sannferdighet som var en sentral del av hans suksess, både på det politiske og religiøse plan. Uten hans troverdighet, som var en vesentlig del av hans moralske oppførsel, kunne han ikke ha oppnådd så mye som han gjorde, i løpet av så relativt kort tid. Alphonse de Lamartine, en fransk dikter og politiker som regnes som den viktigste lyrikeren på fransk i den romantiske epoken, sa om Muhammed i sin bok Histoire de la Turquie: «Overbærenheten i seier, hans ambisjon, som var fullstendig hengitt til én ide og på ingen måte i streben for et imperium; hans endeløse bønner, hans mystiske samtaler med Gud, hans død og hans triumf etter døden; alt dette bevitner, ikke om et bedrageri, men om en fast overbevisning som ga han makten til å gjenopprette et dogme. [...] Med hensyn til alle standarder menneskelig storhet kan måles med, kan vi jo spørre: Finnes det noen mann mer storslagen enn ham?»19 Vitenskapsmannen og historikeren William Draper skrev i History of Intellectual Development of Europe: «Fire år etter Justinians dødsfall, 569 e.Kr., ble det født i Mekka, i Arabia, mannen som, av alle menn, har utøvd størst innflytelse på den menneskelige rase [...] Å være den religiøse lederen for mange imperier, å lede dagliglivet til en tredjedel av den menneskelige rase, kan kanskje rettferdiggjøre tittelen som et sendebud fra Gud.»20 Thomas Carlyle skrev i sin bok On Heroes and Hero Worship and The Heroic History: «Mannens ord var ikke falske, ei heller hans arbeid herunder [...] en glødende masse av Liv utsprunget fra selve Naturens storslagne favn. For å lyse opp verden; verdens Skaper hadde bestemt det slik.»21 Annie Besant, en engelsk teosof og filosof, sa i The Life and Teachings of Muhammed: «Det er umulig for enhver som studerer livet og karakteren til den store profeten fra Arabia, som visste hvordan han tenkte og levde, å føle noe annet enn ærbødighet for den mektige profeten, en av de store sendebudene fra Den Høyeste. Det er mye jeg skriver som kan være velkjent for mange. Hver gang jeg leser dem om igjen, så føler jeg fremdeles en slags ny beundring, en følelse av ærbødighet for den mektige læreren fra Arabia.»22

Konklusjon

Muhammed kunne enten ha vært en løgner, hatt vrangforestillinger, begge deler, eller snakket sant. Hans liv, lære og historien bekrefter at han ikke var en løgner, ikke hadde vrangforestillinger, ei heller begge deler. Muhammed snakket sant; han var og er Guds siste Sendebud til menneskeheten, måtte Guds fred og velsignelser være over ham. Hvis det er meningen at Guds religion skal følges i all tid, må Guds åpenbaring være autentisk bevart. Det neste steget er å finne ut autentisiteten av Koranen, som Muhammed (fred være med ham) hevdet at er fra Gud.

Neste steg: Er Koranen autentisk bevart?

 

 


1 Se Martin Lings, Muhammad: his life based on the earliest sources, 2. rev. utg. (N.p.: The Islamic Texts Society, 1983) 53-79.

2 Se Martin Lings 52.

3 Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, bok 47 hadith 741.

4 Washington Irving, Life of Mahomet (London: Henry G. Bohn, 1850) 199.

5 Berettet av Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 6, bok 60 hadith 435.

6 Berettet av Abu Muhammed al-Baghawi, Sharh as-Sunnah, 2. utg., vol. 11 (Damaskus/Beirut: al-Maktab al-Islami, 1983) 287, hadith 2839. Klassifisert som autentisk av Muhammed Nasiruddin al-Albani, Silsilah al-Ahadith as-Sahihah wa Shay min Fiqhiha wa Faidiha, 1. utg. vol. 2 (Riyadh: Maktabah al-Ma'arif li-Nashr wa at-Tawzi, 1995) 82-3, hadith 544.

7 Berettet av Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 5, bok 59 hadith 460.

8 Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 5, bok 59 hadith 743.

9 R. Bosworth Smith, Mohammed and Mohammedanism (London: Smith, Elder & Co., 1874) 92.

10 Se Safiur-Rahman al-Mubarakpuri, The Sealed Nectar – Biography of the Noble Prophet, rev. utg. (Riyadh: Darussalam, 2008) 150.

11 Se Martin Lings 34.

12 Irving 199.

13 Berettet av Muslim ibn al-Hajjaj, Sahih Muslim, bok 32 hadith 6307.

14 Berettet av Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, bok 18 hadith 170.

15 Alfred Guillaume, The Life of Muhammad, A Translation of Ibn Ishaq's Sirat Rasu Allah (N.p.: Oxford University press, 2002) 131-2.

16 Se Edward Gibbon, History of the Decline and Fall of the Roman Empire, vol. 2 (N.p.: Christian Classics Ethereal Library, N.d.) kap. 50, notat 70, Web, 2. april 2014. <http://www.ccel.org/g/gibbon/decline/volume2/nt500/070.htm>.

17 Forster Fitzgerald Arbuthnot, The Construction of the Bible and the Koran (London: N.p., 1885) 5.

18 William Montgomery Watt, Muhammad at Mecca (Oxford: N.p., 1953) 52.

19 Alphonse de Lamartine, Histoire de la Turquie, vol. ii (Paris: N.p., 1854) 276-7.

20 John William Draper, History of Intellectual Development of Europe, rev. utg., vol. 1 (N.p.: Project Gutenberg, 2010) 329-330, Web, 30. mars 2014. <http://www.gutenberg.org/files/31345/31345-h/313455-h.htm>.

21 Thomas Carlyle, On Heroes and Hero Worship and The Heroic in History (N.p.: Project Gutenberg, 2008), Web, 31. mars 2014. <http://www.gutenberg.org/files/1091/1091-h/1091-h.htm>.

22 Annie Besant, The Life and Teachings of Muhammed (N.p.: Archive, 2013) 3, Web, 31. mars 2014. <https://archive.org/details/AnnieBesantTheLifeAndTeachingsOfMuhammadTheProphetOfIslam>.

Du er her: Hjem Var han Guds Profet? » Muhammed: Løgner, vrangforestillinger eller sann profet?
Feedback
0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger