Lære

Profeten Muhammeds forhold til Gud

Profeten (fred være med ham) er Guds siste Sendebud til menneskeheten. Hva enn han gjorde var kun for Gud. Han søkte ikke materialisme, penger eller annet denne verden har å by på. Hans bestrebelser var ene og alene for Gud. Hvis man etterfølger Profeten (fred være med ham) sitt verdenssyn og kun lever for Guds velbehag, vil man utrydde fattigdom og all ondskap i denne jorden. Menneskeheten vil ikke lenger begjære denne verden, de vil begjære Guds velbehag.

Gjøre ting for Guds skyld

Profeten (fred være med ham) utførte alltid gjerninger i håp om å behage Gud. Han ble skadet og fornærmet når han inviterte og kalte folk til islam, likevel var han tålmodig og holdt ut alt dette i håp om at Gud ville belønne ham.

Abdullah ibn Masood, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Det er som om jeg ser på Profeten (fred være med ham) og han snakker om en annen Profet som ble skadet av sitt folk. Han tørket blodet fra ansiktet sitt og sa: ’Å Gud! Tilgi folket mitt for de vet ikke!’»1

Junub ibn Sufyan, må Gud være fornøyd med ham, sa at fingeren til Sendebudet blødde under en av stridene, og Profeten (fred være med ham) sa:

«Du er bare en finger som har blødd og som lider i Guds vei.»2

Oppriktighet

Som Gud hadde beordret ham, var Profeten (fred være med ham) oppriktig og ærlig i alle sine saker. Gud, Den Opphøyde, sa (oversettelse av betydningen):

«Si (Å Muhammed (fred være med ham)) Sannelig, min salah (bønn), mitt offer, mitt liv og min død er for Gud, Herren over alle verdener. Han har ingen partner og slik ble det pålagt meg, og jeg er den første av muslimene.»3

Beordre med det gode og forby det onde

Abdullah ibn Abbas, må Gud være fornøyd med ham, sa:

Guds Sendebud (fred være med ham) så en mann som bar en gullring, han strakte seg etter den, fjernet den og kastet den. Så sa han:

«Vil en av dere ta brennende trekull og plassere det på hånden sin?!»

Etter at Profeten (fred være med ham) hadde gått ble det sagt til mannen: «Ta ringen din! Gjør bruk av den (ved å selge den).» Mannen sa: «Nei, ved Gud! Jeg vil aldri ta den etter at Guds Sendebud (fred være med ham) kastet den vekk.»4

Beskytte og passe på ens språk

Abdullah ibn Abi O’fa, må Gud være fornøyd med ham, sa at Guds Sendebud (fred være med ham) holdt seg opptatt med å huske Gud, han snakket ikke tomt snakk, gjorde bønnene lengre og kortet ned på praten. Han nølte ikke med å hjelpe, tok vare på behovene til de trengende, de fattige og enker.5

Være best i tilbedelsens handlinger

Aisha, må Gud være fornøyd med henne, sa at Guds Profet (fred være med ham) ba i løpet av natten til føttene hans hovnet opp. Aisha sa:

«Å Guds Sendebud, hvorfor gjør du dette, Gud har tilgitt deg dine tidligere, og fremtidige synder?» Profeten (fred være med ham) sa: «Skal jeg ikke være en takknemlig tjener?»6

Sterk tro og tillit til Gud

Abu Bakr, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Da vi var i grotten (på Thawr) så jeg på føttene til hedningene. Jeg sa, ’Å Guds Sendebud! Hvis en av dem ser ned på føttene sine så vil han se oss!’ Guds Sendebud (fred være med ham) sa: ’Å Abu Bakr! Hva tror du om to, der Gud, Den Opphøyde er med som deres tredje?’»7

Å frykte Gud og minnes Ham

Guds Sendebud (fred være med ham) var den personen som husket Gud mest. Abdullah bin Masood, må Gud være fornøyd med ham, sa (oversettelse av betydningen):

«En gang sa Guds Sendebud (fred være med ham) til meg: ’Les for meg fra Koranen!’ Abdullah bin Masood, må Gud være fornøyd med ham, sa: ’Skal jeg lese den for deg og den er åpenbart til deg!’ Profeten (fred være med ham) sa: ’Ja.’ Han sa: ’Jeg startet med å lese Soorah an-Nisa, helt til jeg kom til verset: (Hvordan (vil det bli) da, når Vi bringer et vitne fra hver nasjon og Vi brakte deg som vitne mot disse folkene!)»8

Da Guds Sendebud (fred være med ham) hørte dette verset sa han: «’Det er nok!’ Abdullah bin Masood, må Gud være fornøyd med ham, sa, ’Jeg snudde meg rundt og så at Guds Sendebud (fred være med ham) gråt.’»9

Aisha, de troendes mor, må Gud være fornøyd med henne, sa:

«Guds Sendebud (fred være med ham) gikk rastløst frem og tilbake, og inn og ut av huset hvis han så mørke skyer på himmelen. Så snart det begynte å regne slappet Profeten (fred være med ham) av. Aisha, må Gud være fornøyd med henne, spurte han om det og han svarte: ’Jeg vet ikke, det kan være som noen folk sier (oversettelse av betydningen):

(Men da de så den komme mot deres dal som en sky, sa de: Dette er en sky som vil bringe oss regn. Nei, dette er det dere ba oss fremskynde, en vind hvori en smertelig straff ligger! [Koranen 46:24])’»10

Tilfredshet og rikdom i hjertet

Omar ibn al-Khattab, må Gud være fornøyd med ham, sa:

«Jeg gikk inn i huset til sendebudet (fred være med ham), og fant han sittende på en matte. Han hadde en lærpute som var fylt med fiber. Han hadde en krukke med vann ved føttene sine og noen klær hang på veggen. Siden hans hadde merker på grunn av matten han lå på. Omar, må Gud være fornøyd med ham, gråt da han så dette. Sendebudet (fred være med ham) spurte han: ’Hvorfor gråter du?’ Omar sa: ’Å Guds Profet! Khosrau og keiseren nyter det beste av denne verden og du lider i fattigdom?!’ Han sa: ’Er du ikke fornøyd med at de nyter denne verden og vi vil nyte livet etter dette?’»11

Neste steg: Profeten Muhammeds forhold til andre

 

 


1 Bukhari # 3290.

2 Bukhari # 2648.

3 Koranen 6:162-163.

4 Muslim # 2090.

5 Ibn Hib’ba # 6423.

6 Bukhari # 4557.

7 Muslim # 1854.

8 Koranen 4:41.

9 Bukhari # 4763.

10 Bukhari # 3034.

11 Bukhari # 4629.

0
Delinger

Liker du artikkelen?

Close

Hvorfor ikke dele den med dine venner?

0
Delinger